Grand Theft Auto serien er ikke en av de mest solgte spill seriene uten en grunn. Vi har testet Grand Theft Auto IV i to uker nå for å få med oss alt hva spillet har å by på.

Jeg raser gjennom gatene i Liberty City i min gule sportsbil og prøver å riste av meg bilene med blålys som henger etter meg. Jeg tar en sving til høyre, så til venstre for å se om jeg klarer å riste av meg noen av bilene. Jeg gasser på og satser på at alle trafikklysene er grønne oppover gaten, men plutselig fra en sidegate ser jeg en grå personbil som kommer kjørende og sjåføren i bilen har selvfølgelig ikke tekt å stoppe. Jeg hogger inn bremsene og vrenger rundt rattet, men til ingen nytte. Jeg frontkolliderer med en motkommende bil. Men mens den andre sjåføren banner og sier at jeg må betale for skaden har jeg allerede rukket å brase gjennom frontruten og flydd bort noen kvartaler.

Grand Theft Auto IV er et av årets mest etterlengtete spill. Og det med god grunn. GTA trenger ingen historie, det kunne fint klart seg uten. Det som virkelig driver spillet er muligheten til å gjøre oppdragene på forskjellige måter

Mobilen du får i begynnelsen av spillet er svært viktig. Det er gjennom mobilen du mottar noen av oppdragene, invitasjoner om delta i ulikesammenkomster. Du kan også gjennom mobilen velge å spille online.
Etter at du har mottatt din andre mobil kan du gjøre den mer personlig ved å bytte ringetone eller forandre bakgrunnsbildet. 

Spillbarheten.

Spillbarheten i GTA IV har lenge vært et mysterium, vi fikk vite litt om den før lansering, men ikke mye.
En av de store nyhetene er ”ta dekning” systemet. Det er svert viktig å lære seg denne teknikken så fort som mulig, da dette er noe du får stor bruk for i spillet.
Det finnes mange andre spill som har et mye bedre ”ta dekning” system enn GTA sitt, men det fungerer godt likevel. 

Når noen hører ordet GTA tenker de bilkapring og råkjøring, dette har selvfølgelig ikke forandret seg noe særlig. Noen folk du prøver å kapre bilene fra kjører alt de kan vekk, mens andre går ut med hendene i været.
Men dette er egentlig ikke så viktig, det som er viktig er hvordan det er å kjøre bilene. Rockstar har nemlig puttet inn den tøffe effekten at alle biltypene kjøres på forskjellige måter og det er mange biltyper. Grunnen til at alle bilene kjører forskjellig er på grunn av fysikkmotoren til bilene, men selv om motoren er virkelig god ville enhver hardkokt bilspill spiller blitt frustrert over det.
Motorsyklene og mopedene har også svært forskjellige styre måter, noen er tung i drift og trenger mye fart før man kan løfte forhjulet opp, mens andre kan man løfte fra med første trykk på gassen.

Grand Theft Auto IV har fortsatt sitt klassiske ”lock on” skytesystem, det kan mange ganger være irriterende blant annet når man er omringet av flere fiender og du klarer bare å sikte på de som ikke er en trussel, men de har forbedret det en og del i forhold til de forrige spillene i serien.

Historien.

Du tar rollen som Niko Bellic, en østeuropeisk ekssoldat fra Bosnia-krigen.
Niko har dratt Liberty City for å leve den Amerikanske drømmen sammen med sin fetter Roman, men han når han kommer dit viser det seg at Roman enda ikke har klart å nå livet han har skrytt så mye om til Niko.

Niko er nødt til å menge seg med langere og andre tvilsomme grupper for å oppnå denne drømmen med fetteren sin. Men på veien oppstår den noen uventede hindringer.
Men det er valgene du tar i løpet av spillet som styren handlingen, så det er best du velger med omhu.

Det er mye i historien jeg liker, og noe jeg missliker.

Historien i Grand Theft Auto kan både skuffe og glede. Historien er mye mer mørk og dyster i forhold til de forrige spillene som var fult med humor og ironi.
Det er fortsatt litt humor, men ikke på langt nær så mye som det var i San Andreas.

Det er ikke så mye man kan si om historien til GTA IV uten å røpe for mye, men det jeg kan fortelle er at det er en de beste historiene jeg har opplevd i et spill på en stund.

Oppdragene.

I Grand Theft Auto IV kryr det av oppdrag. Noen må du ta for å komme gjennom historien og andre ”sideoppdrag” som man kan gjøre senere.
Jeg føler at mange av oppdragene bare er lagt til for å forlenge spillet i sisteliten, mange er enkle, for enkle. Mens andre er bare frustrerende og alt forvanskelig. Som oftest er det ikke noen mellomting, men nå og da dukker det opp noen oppdrag som virkelig er underholdene.

Selv om ikke alle oppdragene er frustrerende kan jeg love deg at de oppdragene der du må jage fiender på motorsykkel kan få deg til å slå av konsollen din opp til flere ganger.

Når du gjør hovedhistorieoppdrag bør du alltid skaffe deg litt mat og en skuddsikkervest før du begynner med dem. Oppdragene pleier å være lange og vanskelige med flere faser du må gjøre før du blir ferdig. Hvis du er så uheldig at du dør i midten av et oppdrag må du starte helt fra begynnelse, altså fra der du fikk oppdraget. Å ha muligheten til å lagre manuelt i et oppdrag uten å dra til et ”safehouse” burde hvert lagt til i spillet, men dette er noe som øker vanskelighetsgraden for at spillet ikke skal bli for lett.

Miljøet.

Miljøet i spillet er noe vi ikke bare kan droppe og skrive om uten noen godgrunn, dette er noe Rockstar fra begynnelsen av mente var veldig viktig i spillet. Og de har virkelig fått det bra til, Liberty City er ikke en død by. Når du går i gaten kan du aldri vite hva de som går forbi deg kommer til å si eller gjøre. De kan plutselig få en telefonsamtale eller de kan kanskje få det for seg at de må klage på deg eller andre, noe kan kanskje ta en sigar, mens andre drikker ferdig sin kaffe.
Politipatruljen er ikke bare på jakt etter deg, men det kan like godt hende at de finner en tykk Burgershot slave som ikke har betalt regningen.

Ingen av personene som går rundt i byens gater er like, noen er høye, andre er lave, noen er tynne, andre er tykke. Du treffer sjeldent mer en 3 til 5 personer som er likt kledd og snakker likt hvis du går en plass der det er mye folk.

Og selv om jeg aldri har vært i New York i virkeligheten har jeg fått bekreftet fra en annen bekjent at Liberty City er virkelig en god kopi av storbyen.

Ingen tidligere Grand Theft Auto spill har inneholdt en flerspiller modus, dette er noe Grand Thaft Auto teamet til Rockstar er helt nye på, selv om det ser ut som de har gjort det hele livet sitt.
Det finnes fem forskjellige multiplayer moduser, Team Deathmatch, Team Mafia Work, Team Car Jack City, Turf War og Cops n crooks.

Multiplayer er veldig underholdene, men man føler ofte at det kan bli litt tomt når man spiller på så store baner. Multiplayer lider også av litt lagging, selv om det ikke synes så godt.

Grand Theft Auto IV er et av de beste spillene jeg har spilt på lenge og det er virkelig verdt pengene.
Det klarer ikke bare å overgå de tidligere GTA spillene, men det overgår også det meste av de andre Actionspillene som er blitt lansert.
Spillet lider dessverre av noen små feil; folk som går på skinnene i undergrunnsbanen, båter som kjører på land, helikoptre som flyr gjennom bygninger og biler som kjører opp ned.
Spillet har lang holdbarhet til og med etter historien på grunn av flere sideoppdrag, minispill man kan spille med venner og multiplayer modusen. Selv om oppdragene faktisk klarer å kapre konsentrasjonen din vekk fra å rappe biler, skyte ned helikoptre og kruse på sjøen i båt er det faktisk dette som virkelig er underholdningen i GTA IV.
Grand Theft Auto IV får ikke fullpott på grunn av en god del små feil og mange frustrerende oppdrag, men det er ikke langt fra at den kunne få det. 

Dårlige sider:
- frustrerende oppdrag.
- mange små feil.